“De er i hvert fall kåtere når det kommer til å trykke på G-punktet. Når de ser G-punktet fyrer FrP-velgerne løs, mens de som sympatiserer med Jens og Arbeiderpartiet er mer måteholdne.” Dette sier Magnus Ludvigsen, Facebook-analytiker, som har gjennomført et eksperiment for oss.
Vi ønsket å sjekke myten om det er stor forskjell på de ulike velgerblokkene når man beveger seg utenfor politikken. Først ut var FrP og Ap.
Vi valgte derfor å teste denne saken(bilde til høyre) da G-punktet hverken ligger i FrP eller Ap’s partiprogram. Vi la den ut på vår facebook-side og målrettet annonseringen for den mot kvinner og menn som liker Siv Jensen, Jens Stoltenberg, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet på Facebook. Vi la oss på et lavt budsjett da vi ikke ønsket å bruke for mye penger på dette forsøket og ventet ikke særlig respons i starten. Der tok vi feil. “Menn som sympatiserer med FrP” var raskt ut av startblokkene og selv om vi forsøkte å stoppe dem(minsket bud på annonsen for å gi de andre målgruppene flere visninger) fortsatte de å klikke på annonsen. En oppførsel som minner om politikere generelt på privaten, hvis vi skal tro det som har stått i avisene de siste årene.
Resultatet, etter at vi hadde testet annonsene på over 6500 personer, ble at FrP-mennene hadde klikket 100 ganger før en eneste Ap-person hadde giddet å kikke næmere på saken. Og til slutt, etter å ha jobbet hardt med å stoppe FrPerne for å gi de andre en sjanse, viste det seg at de som liker FrP er nesten dobbelt så kåte som de som liker Ap når det kommer til å trykke på “G-punktet” ut fra % som trykket på saken, mens 3 ganger så mange FrPere klikket på saken(se bilder nederst på siden) enn Ap-folka.
Hva kan vi så lese ut av disse tallene? Er personer som liker Ap trauste og kjedelige noe som igjen gjenspeiles i politikken de fører? Eller vet de allerede hvor G-punktet er? Er personer som liker FrP mer impulsive og lystige? Eller har mer fokus på sine egne lyster?
“Akkurat dette med egne lyster og fokus på det er interessant. Hele begrepet populisme i politikken og fremveksten av den i Europa på 1980-tallet dreier seg jo om at FrP og lignende europeiske partier førte en politikk som pirret folks lyster mer enn fornuft. Og da er det interessant at tilhengerne til partiet er mer opptatt av slike lystige saker enn de strauste Ap-folka, og at de kanskje er mer opptatt av seg selv, “øl, fisse og hornmusikk” enn av kjedelige politiske saker som ikke angår dem direkte. Det blir nok det neste vi kommer til å se på.” sier Ludvigsen før han skyver oss ut døra for å få litt arbeidsro.
Leave a Reply